Markeveien 1B omtale

I rehabiliteringsprosjektet Markeveien 1B i Bergen har DNB Livsforsikring investert mye i de opprinnelige ressursene fremfor å bruke nye ressurser. Det har gjort at de sitter igjen med et teknologisk avansert lavenergibygg samtidig som historien til bygget er bevart og blitt en tydelig del av byggets identitet.

Denne månedens prosjekt oppfyller i høy grad Bygg21s kvalitetsprinsipper for
bærekraftige bygg og områder. Byggeier DNB Livsforsikring viser med
prosjektet også hvordan byggeiere kan ta vare på bygg som allerede står,
samtidig som de skaper et attraktivt og moderne kontorbygg.

Fant 12% mer areal ved bruk av 3D-scan
Det over 100 år gamle bygget var forsømt og uforenlig med krav i dagens
leiemarked. Bygget var uoversiktlig, sammensatt av flere bygningskropper og
var generelt lite arealeffektivt. Det fantes en del tegninger, men de var lite
detaljerte.

Ved å 3D-scanne hele bygningsmassen fikk man detaljrike og realistiske
bilder av mulighetsrommet i bygget. Overraskende nok fant man også mer
areal som kunne leies ut – faktisk hele 850 kvadratmeter mer.

– Vi startet med å åpne bygget mer opp for en enklere orientering og
tilgjengeliggjøre areal ved å flytte ventilasjonsanlegg til taket. Dette ga
nærmere 12% ekstra areal. Innvendig ble bæresystemet omgjort for å
muliggjøre mer fleksible planløsninger og bygget har gått fra å være en
labyrint av bærende vegger til å bli arealeffektivt, åpent og fleksibelt forteller
Erlend Simonsen i DNB Næringseiendom.

Ombruk og bortgjemte skatter
Ved å gjenbruke og ombruke materialer og eksisterende
bygningskomponenter har byggeier bidratt til store reduksjoner i
klimagassutslipp.

I Markeveien 1B er det benyttet fliser og benkeplater som enten har vært
rester fra andre prosjekter, feilbestillinger eller utgått sortiment. Tregulvet
består av 600 kvadratmeter oppsirkulerte kubber og kommer blant annet fra
en gammel prestebolig. Akustikkspilene i første etasje og deler av
belysningsarmaturene er fra et donorbygg. Hele 95% av møbleringen er
gjenbruk og ombruk.

– I valg av nye materialer har det vært viktig å bruke holdbare materialer,
som har vært eller kan ombrukes eller resirkuleres. Blant annet teppegulv av
resirkulerte fiskegarn, systemvegger i heltre eik og treullittplater. I tillegg til
bevisst bruk av materialer og restaurering av gamle skatter, har også de nye
lokalene fått et annet blikkfang, sier Karoline Løken Helland, interiørarkitekt i
Asplan Viak.

Fasadens særpreg og utforming er tilbakeført til utgangspunktet der blant
annet byggets originaldører, som hadde ligget bortgjemt på en låve i Sogn
siden 1985, er rehabilitert og gjeninnsatt.

– Bygget hadde svært gode opprinnelige kvaliteter. Gjemt under tapet,
maling, gulv og tepper har det dukket opp flere bortgjemte skatter. Blant
annet original terazzo, en historisk kjerrevei, murstein, puss og stukkatur.
Fargene som har befunnet seg på bygget gjennom tiden har også dannet
grunnlaget for fargepaletten forteller Simonsen.

Investering av ressurser fremfor å bruke ressurser
For byggeieren har det vært viktig å ivareta byggets historie og sjel ved å
tilbake- og videreføre de kvalitetene som har prydet bygget innvendig. Både
fra byggets opprinnelse, men også gjennom endret bruk og renovering.

– Dette er en del av den nye estetikken hvor man blir nødt til å ta vare på og
verdsette det vi allerede har. Investere i ressurser fremfor å bruke ressurser.
Vegger med lag på lag av tapeter, maling og strier står derfor igjen som en
fortelling om en annen tid og gjør oss bevisst på at vi er en liten del av
historien og at det kommer andre etter oss. Gjennom prosessen har vi
kartlagt eksisterende aktører for ombruksmaterial og inventar. Bergen hadde
på dette tidspunktet ikke etablerte aktører som omsatte brukte varer og
inventar. En av løsningene ble et fraflyttet donorbygg hvor man fikk mulighet
til å hente ut lamper og fast inventar, og bruke restmaterialer som ellers ville
endt som avfall forteller interiørarkitekt Helland.

Oppdatert bygg
Bygget er rehabilitert til et teknologisk, avansert lavenergibygg med tiltak for
energieffektivisering i form av etterisolering, utskifting av vinduer og
sensorstyrt ventilasjon.

Dette har resultert i at energimerket i bygget er løftet fra F til mørkegrønn B
som tilsvarer lavenergistandard.

– Vi har halvert energibruken fra omtrent 1 million kWh i 2013 til omtrent
470´000 kWh per kvadratmeter i 2022, sier Eivind Bengtson, prosjektleder for byggeprosjektet.

Flere leietakere ønsker bygg med sjel
– Vi ser en økende trend av leietakere som ønsker seg til sentrum og gjerne i
bygg med «sjel» og en tydelig identitet. Det ser at prosjekter som Markeveien
1B gir oss som utleier et konkurransefortrinn samtidig som vi tilegner oss
viktig kunnskap om hvordan vi kostnadseffektivt klarer å snu et brunt bygg til
et grønt, avslutter Simonsen.